Heklet båndblonder. Strikkeoppskrifter og beskrivelser for nybegynnere. Bilder, videoer

Designene som ble utviklet av tambursømbroderere i middelalderen, med spredningen av bruken av heklenålen, kom i daglig bruk av strikkere over hele verden. Mønstrene og beskrivelsene av strikkeprosessen forbedres og utvikler seg. Som et resultat av denne prosessen dukket teknikken med heklet båndblonder opp, elsket av mange nålekvinner.

Hekleteknikk for blondebåndstoffer

Heklet båndblonder, mønstre og beskrivelser av strikking har en lang historie. Selv gamle egyptiske slaver vevde lange strimler av forklærne sine av halm ved hjelp av pinner, som ikke hadde hoder som moderne kroker. Strikkeverktøyet fikk gradvis en praktisk form, som gjorde det mulig å kombinere enkle løkker og søyler i deres komplekse kombinasjoner.

Selv oppfinnelsen av strikkemaskiner tvang ikke nålekvinner til å gi opp hekling. Over tid fikk utviklingen og standardene til mesterne, utført i samme stil, sine spesifikke navn.

Rektangulære forbindelser av åpent arbeid og mønstre av en viss lengde, som danner blondebånd med relieffkanter og samles i flate geometriske figurer, begynte å bli kalt båndblonder. Teknikken med å strikke bånd har absorbert teknikkene som er karakteristiske for mønstre laget med Brugge, irsk, Brussel og andre heklemetoder.

Et særtrekk er at båndene har en tydelig synlig sentral stripe, rundt hvilken identiske mønstre er strikket på begge sider.

Oftest brukes ovale halvmotiver av irsk blonder til sidemønstre.

Regler for hekling av produkter fra blondebåndstoffer

Heklet båndblonder, mønstre og beskrivelser av prosessene for å lage produkter fra det er underlagt visse regler som hjelper nybegynnere med å ikke gjøre typiske feil, noe som resulterer i at produktet blir overstrikket.

Hovedregelen er å ikke begynne å strikke et produkt uten å lage flere kontrollprøver av en liten lengde bånd. Strikkeprøver gjør ikke bare det videre arbeidet enklere og hjelper deg med å mestre teknikken for å lage et mønster, men lar deg også sørge for at tykkelsen på trådene og fargen deres vil være i harmoni med det valgte mønsteret.

Det er nødvendig å fukte prøvene og bestemme størrelsen på krympingen etter tørking og deformasjonene som har oppstått. Fest deretter prøvene sammen for å forstå at den valgte metoden for å feste kantene på båndene ikke vil føre til hevelse av stoffet.

Det er best å begynne å strikke den nederste delen av stripen med et helt motiv, som vil gjøre at bunnen av produktet ser pent ut. Hvis det er planlagt innlegg mellom båndene, for eksempel fra filetnett eller elementer av irsk blonder, kan du ikke klare deg uten et nøyaktig mønster eller bruk av en utstillingsdukke.

Symboler brukt for båndmønstre med blonder

Nålekvinner bruker symboler gruppert i spesifikke mønstre for å indikere strikketeknikker og -metoder.

I den moderne verden har det blitt utviklet så mange forskjellige mønstre og beskrivelser for heklet båndblonder at det ennå ikke har vært mulig å komme til det punktet hvor de alle bruker samme type symboler, så ved siden av hvert mønster er det vanligvis en avkoding av symbolene.

Du bør ikke bare se nøye på bildene, men også lese teksten ved siden av dem, fordi de samme begrepene kan bli betegnet med forskjellige symboler av forskjellige diagramkompilatorer. Ved å bruke den enkleste dekorative fletten som et eksempel, vil vi undersøke i detalj mønsteret og teknikkene for hekling av båndblonder. La oss begynne med å se på strikkeoppskriften.

Dannelsen av den første raden

Begynnelsen av strikkingen er en kjede med 10 luftløkker vridd på toppen. Kort fortalt er det betegnet som 10 VP, på diagrammer ser det ut som sirkler eller ovaler koblet til hverandre.

De første 3 VP-ene, markert med buen, er grunnlaget for midten av båndet, som de doble heklemaskene (dc2c) deretter skal festes til. Kjeden avsluttes med tre buede lm. Dette er et av symbolene for en strikketeknikk kalt «picot», noen ganger er det angitt i diagrammer med en svart dråpe.

Det finnes flere måter å strikke den første luftmasken på, som også kalles den første eller arbeidsmasken. Den enkleste av dem er å sette en håndvridd løkke på kroken.

For å danne en kjede av VP, plukker vi opp tråden og trekker den gjennom den første løkken som henger på kroken. Den trukkede tråden vil danne neste arbeidsløkke. Den forblir hengende på kroken og tas ikke med i betraktningen når man teller løkkene i kjeden. Løkken som fjernes fra kroken er den andre VP-en. Vi gjentar teknikken så mange ganger som det er ovaler i diagrammet.

Strikke en picot

Vi hopper over 2 løkker av kjeden, teller ikke den som henger på kroken, setter kroken inn under den øvre buen på den tredje løkken og trekker arbeidstråden gjennom den.

Vi danner en søyle med ett kast (sc1n), på toppen av hvilken det også vil være en picot. Vi setter en tråd på nålen og stikker den inn i den 4. lm fra begynnelsen av strikkingen. Mellom picoten som nettopp ble strikket og innstikkspunktet er det 3 lm igjen. Sett kroken inn under den øvre buen (halve løkken) på VP-en, ta tak i tråden og trekk den gjennom løkken.

Det henger tre løkker fra kroken. Vi fører tråden gjennom de to fjerne løkkene, og etterlater 2 løkker på kroken. Vi plukker opp tråden og trekker den gjennom løkkene til de resterende to løkkene. Det henger en løkke fra den ene løkken på kroken, og mellom den nederste kjeden og denne løkken er det en stolpe.

Over 1stf strikker vi picot-teknikken: vi strikker 3 lm, vi setter heklenålen inn i mellomrommet mellom lm, som picoten allerede er strikket over, og den første 1stf, vi fører den under søylen, vi griper tråden og drar den til forsiden - det er to løkker på heklenålen, vi griper tråden igjen og drar den gjennom disse to løkkene, det er én løkke på heklenålen.

Når vi strikker den andre masken, tar vi hensyn til at den vil være plassert over den samme løkken som den første masken ble dannet over, det vil si at etter kastet må du sette heklenålen inn i den samme løkken og danne den andre masken. En slangebøsse er dannet av 2 st1n, som kommer ut fra ett punkt. Vi strikker picoten over den på samme måte som den forrige.

I løpet av neste VP strikker vi en søyle med to garn. Til referanse: en ekstra linje på kolonneikonet indikerer nok et kast. Vi strikker kastene rett ett etter ett, og trekker tråden gjennom annenhver løkke til det er én løkke igjen på nålen. Så viser diagrammet at du må strikke 1 lm, og over den første lm-en formes det til 1 m2 og går videre til neste omgang.

Andre rad

Start: 7 lm-kjede. Vi snur strikketøyet etter å ha strikket 7 VP, og fra vrangen fortsetter vi å handle i henhold til mønsteret på første rad.
Heklet båndblonder. Diagrammene og beskrivelsene for dem forklarer ikke hvordan man kobler stripene sammen. Derfor, før du begynner å strikke et produkt, strikk korte prøver og test flere tilkoblingsalternativer.

Slik skjøter du sammen båndblonder

Vi forbinder to strimler av den aktuelle prøven på to punkter: en picot over luftløkkene og en picot over den første d1n. For det første festepunktet (fig. 1-3), etter å ha strikket 5 omganger, trekk arbeidstråden gjennom picoten på den lyse stripen, snu strikketøyet og strikk to omganger - og avslutt den første picoten.

For den andre forbindelsen (fig. 4-6), etter 1 maske, strikk 1 lm, lag et kast på nålen og strikk 1 maske gjennom den andre picoten, deretter 1 lm og avslutt picoten i henhold til den andre strikkemåten.

Heklet båndblonder, mønstrene og beskrivelsen som vi har vurdert ovenfor, kan formes til hvilket som helst stoff, fordi det ikke er vanskelig å koble individuelle bånd når man strikker picoter. I dette tilfellet strikkes det første båndet helt, og det andre festes til det ved gradvis å strikke lengden.

Koblingen utføres enten ved hjelp av stolper eller uten dem. Siden kolonnene kan strikkes med et hvilket som helst antall garn, det vil si at de kan forlenges, er det nødvendig å beregne hvilken høyde, det vil si med hvor mange garn, kolonnene som er involvert i prosessen med å feste båndene, på stadiet av å lage kontrollprøver.

For å justere bredden på plagget, fest først båndene foran, deretter båndene bak.

Etter påføring på mønsteret bestemmes høyden på stolpene for å feste delene av produktet sammen, eller det brukes nettingstrikk. Hvis hvert bånd strikkes uten å samtidig være koblet til det neste, kan forbindelsen bare gjøres etter at alle båndene er festet til mønsteret. Lengden, antall bånd, avstanden mellom dem og strikkerekkefølgen kontrolleres mot mønsteret.

Mønster og beskrivelse av hekling av enkel båndblonder

Mange båndsnøre strikkes med to søyler i midten, som i versjonen som er omtalt ovenfor. Her er et diagram av et litt mer komplekst mønster. Den har blitt supplert med frodige søyler (spsh) med felles topp. Fra diagrammet er det tydelig at de strikkes uten å sette kroken inn i luftløkkene eller inn i strikkestoffet, men ved å sette den inn under VP-kjeden.

Teknikk for å strikke en frodig søyle

Strikking utføres i henhold til følgende mønster:

1. Vi setter kroken under kjedet, hekter og trekker i tråden, den første uferdige st1nen dannes, i andre kilder kan den kalles en gjennomtrekk, en spenning, et emne for en søyle. I vårt tilfelle må vi strikke tre uferdige gjenstander til. Det henger 4+1 løkker på kroken.
2. For at alle kolonneblankene skal være like høye, må du holde et kast fast med fingeren hver gang du lager det.
3. Kast om igjen og trekk tråden gjennom 4 løkker
4. Det henger 2 løkker på kroken, vi trekker tråden gjennom dem. Kolonnen er komplett.

Strikking etter mønsteret

I den første raden danner vi den sentrale delen av mønsteret fra st1n og kjeder av VP. Så går vi videre til andre omgang, og strikker 3 lm fra toppen av 1. m. Sett heklenålen under buen på VP-en og strikk 2 løsmasker, med 4 VP-er mellom dem.

Vi kobler til den nederste buen med to lm og en fastmaske (fm). For å gå videre til neste spsh, strikker vi 2 VP og under neste bue danner vi tre frodige søyler med intervaller på 4 VP.

For å snu etter 2 lm under den siste buen med 4 lm fra forrige rad, og hvis det i stedet for den er et par søyler fra første rad, så strikker vi 1 lm + 4 lm + 1 lm + 4 lm under den første søylen, ikke glem å skjule den første enden av tråden i strikkestoffet.

Sett deretter heklen inn mellom de to ytre s1n og igjen 1spsh + 4vp + 1spsh + 4vp, strikk på samme måte på motsatt side fra midten av strikkingen 1spsh + 4vp + 1spsh.

Vi kobler til den nederste buen fra første rad: 2 lm + 1 fm under kjeden + 2 lm. Totalt dannes det 6 spsh over tre buer under svingen (fig. 1-3). Vi fortsetter å danne 2. omgang, og strikker kombinasjoner av 3 løsmasker og 4 luftmasker over luftmaskene.

Vi strikker den siste omgangen i henhold til eksemplet fra den forrige, vi kobler til toppen av den aller første lm ved hjelp av 4 lm. Vi fortsetter med å knytte buene på den andre raden med enkle hekler samtidig som vi danner en picot. I dette tilfellet vil 3 lm for picot starte fra fastmaske og festes til de øvre halvdelene av løkkene (fig. 4-6).

Strikkemønster for en hvit bluse

Heklet båndblonder, diagrammer og beskrivelse av mønsteret for en bluse sørger for vedheft av bånd under strikking av et helt stoffstykke, fordi kantene på båndene er dannet av kjeder av luftløkker. De danner konvekse buer. Når man danner kjeder, er kantene på båndene bundet til hverandre.

Sentralt motiv

Runde eller ovale motiver og halvmotiver danner mønstre for båndblonder. Det er kronblader langs kantene av motivet. For å opprettholde symmetrien i mønstrene og gjøre det enkelt å strikke, strikkes de sentrale motivene med et partall antall kronblader, og halvdelene av motivene med et oddetall.

Diagrammene og beskrivelsene av mønstrene er hovedsakelig beregnet på strikkekvinner med strikkeerfaring. Derfor reflekteres ikke de første luftløkkene i heisen når man stiger til en høyere rad. I stedet er det avbildet kolonner med et visst antall garnover. De samme unøyaktighetene finnes i dette diagrammet. I tillegg er ikke radene som strikkestoffet må snus etter angitt.

Den første raden regnes som en sirkel med tallet «5» i midten. Dette betyr at du må strikke 5 lm og lukke dem til en ring. For å lukke sirkelen trekkes en tråd gjennom den første løkken på enden av kjeden, og danner en kjedemaske (kj).

Den andre starter med en luftmaske, strikket fra en koblingsm med 5 luftmasker, og erstatter den første kolonnen med to garn (1s2n). Stikk heklenålen inn i ringen og begynn å strikke 23 flere omganger, én etter én. Vi kobler toppen av den siste kolonnen i denne raden ved hjelp av sp til den øvre luftløkken i den første kolonnen.

Kort sagt, den andre radoppføringen vil se slik ut:

1. • 24 st2n. I den tredje raden heves 4 lm fra mellomrom - de tre første erstatter s1n, den siste er et mellomrom mellom kolonnene. På toppen av den nederste s2n strikker vi 23 s1n, og veksler dem med 1 lm. Vi avslutter raden med sp.
2. • (1s1n+1vp) x 24.

Strikkeblader

Den fjerde raden begynner med en luftmaske på 6 lm og 1 s1n. Sett heklenålen under luftmasken på den tredje omgangen og strikk 1 maske 1 maske rett. Fra toppen strikket vi 3 VP, og rundt søylebenet strikket vi ytterligere 5 d1N, gradvis synkende til luftløkken som ligger bak den nederste søylen.

Denne gruppen av søyler, som danner det første kronbladet, avsluttes med 1 fm: (6 lm + 1 m1n + 3 lm + 5 m1n + fm) x10.

Hvert kronblad strikkes dermed over de to nederste søylene, adskilt av én lm.

Overgang til et semimotiv

Fra den siste fastmasken strikker vi 9 lm og forbinder med en fastmaske til lmen som går før det første kronbladet.

Så, i stedet for den første kolonnen i halvmotivet, hekle 5 lm for å heve strikkingen til en rad høyere.

Vi setter heklenålen med den strikkede løkken inn i den øvre lm-kjeden, som er foran heklenålen, og fester den med en forbindelsesløkke til den nedre delen av toppen av det første kronbladet i den fjerde raden. Snu strikketøyet.

Strikking av det første halvmotivet

Foran oss er vrangsiden av strikkingen. Det særegne ved all båndblonder er at det er umulig å strikke den helt fra forsiden. Komplekse overganger med snuing av strikkestoffet gjøres for å unngå at tråden stadig brytes. Vi strikket 13 m2 over buen på 9 lm. Stoffet må vendes; Denne teknikken kalles strikking med snurrende omganger.

Videre i henhold til ordningen:

• (1s1n +1vp) x13
• (6 lm + 1 fm + 3 lm + 5 fm + fm) x5

Vi fester buen for overgangen til det motsatte kronbladet mellom toppen av det siste kronbladet i det første halvmotivet og toppen av det nest siste kronbladet i det sentrale motivet. Videre arbeid vil bestå av å strikke halvmotiver til den lengden som kreves for båndet, samtidig som tilstøtende bånd kobles sammen. Sy skuldersømmene.

Påføring av båndblonder

Håndverkere finner nye bruksområder for mønstrede stoffer og måter å sammenføye bånd på. Basert på dette mønsteret ble det strikket en lue med en usynlig båndblonderforbindelse. Denne sammenføyningsmetoden brukes når man legger bånd på tvers under strikking av yttertøy.

Håndverkeren markerte starten på strikkingen med grønt og den siste raden med rødt. Grunnlaget for kolonnene i den første raden var en separat tilkoblet kjede av VP av vilkårlig lengde.

Artikkelformatering: Oksana Grivina

Video om hvordan man strikker blondebånd

Heklet blondekurs: